Mange diagnoser overlapper litt med hverandre, og mange pasienter fyller kriterier for flere forskjellige diagnoser. Alle diagnoser har et antall kriterier, som blant annet beskriver hvor lenge man har hatt plagene, hvor mange, hvilken type, og i hvilken grad det går utover din evne til å fungere i hverdagen. Det er også vanlig at man har symptomer uten at de passer inn i en spesifikk diagnose. Det betyr ikke at det er mindre reelt.Når du søker hjelp for psykiske plager, vurderer behandleren om det du sliter med passer med noen av de diagnosene som er beskrevet i ICD (International Statistical Classification of Diseases). Innen psykisk helsevern er det bare psykologer og leger som kan stille diagnose. 

Hvorfor har vi diagnoser? 

Noen viktige grunner til at vi bruker diagnoser i helsesystemet, er at det gjør det mulig å ha ett felles språk, å systematisere kunnskap når man for eksempel vil vite hvor stor del av befolkningen som har hvilken type plager, eller hvilken type behandling som virker for hvilken type problemer. Diagnoser kan også fungere som en «inngangsbillett» til rettigheter i samfunnet, som for eksempel tilrettelegging eller spesifikk behandling. 

En psykisk diagnose sier ikke alt

En viktig ting å være klar over er at diagnosen ikke sier noe om bakgrunnen til plagene man opplever, og den sier heller ikke noe om hva som gjør at de vedvarer. I virkeligheten er mennesker mye mer komplekse enn at de kan beskrives med en diagnose. For å finne ut av hva som er riktig hjelp eller behandling for en spesifikk person, trenger man mer informasjon om bakgrunn, livssituasjon, livssyn og personens egne ønsker og forventninger. 

Diagnosen er ikke permanent

En diagnose er ikke permanent, den beskriver bare hvordan situasjonen er akkurat nå. Noen diagnoser er som regel mer langvarige (f.eks. ADHD eller autisme), mens andre beskriver avgrensede episoder med plager (som depresjon eller sosial fobi). Det betyr altså at en diagnose ikke er et «stempel» som henger ved for alltid.